Hei igjen alle saman (eller vertfall hei til deg som tilfeldigvis skulle snuble inn på denne sida, no når det er over 4 år sidan eg sist fant på den galskapen det jo er å skriva eit blogginnlegg frå mitt meir eller mindre middels uintressante liv...)!

Sidan svært mykje har endra seg sidan sist innlegg er det vel forventa at eg skal skriva ein oppdatering, sjølv om eg rekner med at dei opplysningane eg no skriv er kjend for ALLE som finn på å gidda å lesa denne bloggen. Eg no bur på Slettebakken saman med min nydelige kone Sigrun (eg veit ikkje kor heldig eg er...). I tillegg har eg hatt 3 jobbar sidan sist (Data processor i DOF Subsea, høgskolelektor ved HiB og lektor ved Olsvikåsen Vgs). No jobbar eg, for første gong i mitt snart 29 år gamel liv, offshore, som logge-geolog i Halliburton. Eg skriv dette frå ein rigg på Ekofisk-feltet.
Ok. Nok om meg (eg er forresten svært fascinert over at folk kan skriva blogginnlegg etter innlegg om kva dei held på med i livet sitt. Eg vart i sin tid pressa av det som no er ekteparet Hystad til å oppretta ein blogg der eg kunne fortelja om det utruleg fantastisk interessante livet mitt ;).
Så, til det som eg tenkte skulle vera saken. Flaks! (digresjonar er til for å brukast!).

Eg har problem med å tru på at alt i denne store flotte verda, berre er tilfeldigheitar og flaks. Nokre (eller ganske mange) trur at me menneska er eit resultat av ein endelaus rekkje av (ja nettopp det) flaks. Kristen som eg er, var eg innom sida origonorge.no nyleg og fann ein interessant artikkel om den kjende ateisten Richard Dawkins. Han trur nettopp at me menneska er blitt til gjennom ein tilfeldig utvikling over millioner (eller milliardar av år). Tilfeldige endringar skapar nye eigenskapar og til slutt sit me her med fornuft, humor, kjensler, empati, temperament og glede. I tillegg til avanserte sanseapparat som syn og hørsel. Ikkje berre det, men me er i også svært avanserte og velfungerande maskinar.
Å tru at alt dette kan bli til av seg sjølv er å ha ei sterk tru. Det er nemleg, statistisk sett, umogleg. Berre eit lite protein på 100 komponentar (aminosyrar) kan ikkje bli til av seg sjølv. Sannsynet for det er like stort som å finne det same sandkornet i Sahara tre gongar på rad, med bind for auga!

Du må tru det du vil, men det er gode argument for at ein skapar er opphavet til universet: Alle fargane, naturen, himmelen og havet. Det er eit stort kunstverk, laga nettopp av ein stor kunstner. Naturlovane (gravitasjon, elektromagnetisme, kjernekrefter...) kjem frå ein lovgjevar. Ordenen i Universet, frå elektronbanar og periodesystem, til planetbanar og spiralgalaksar er slåande og også eit teikn på at det heile er eit Skaparverk.
Trur du forresten at eit fly, ein bil eller ein datamaskin kan bli til av seg sjølv? Alle veit at det trengs ein intelligent skapar for å laga slike maskinar. Berre ein einskild celle er meir avansert enn ein datamaskin... og det må vel også trenge ein Skapar?
Ja, det er saken som fekk meg til å skriva eit blogginnlegg for første gong på over 4 år. Takk for at du leste det og skriv gjerne ein kommentar, einig eller ikkje. :)
Artikkelen som eg refererar til er denne:
http://www.origonorge.no/files/documents/Tveter_Dawkins.pdfElles tilrådar eg også den fantastiske debatten mellom nemnte Dawkins og matematikaren John Lennox (God Delusion Debate) på:
http://www.fixed-point.org/index.php/video/35-full-length/164-the-dawkins-lennox-debateHelsing Sigurd :)